Ystebø er også leder for "Kristenfolket", organiasjonen som kartlegger politikernes holdninger til homofile og Israel. For Ystebø og menigheten er nedsabling av den nye ekteskapsloven, lokalisering av av den norske ambasaden i Israel - og Israels rett til å befolke palestinske områder de viktigste politiske temaene i Norge akkurat nå. Ystebø er veldig opptatt av at Kristenfolket skal sette premissene for det sekulære samfunnet. Men altså ikke at sekulære kristne skal ha noe å si i kirken.
Det er meningsløst å påstå at Ystebø og Kristenfolket ideologisk sett er utgått på dato, på samme måte som det er meningsløst å påpeke at vann er vått.
Som ateist liker jeg når Ystebø og gjengen prøver å kuppe kristenfolk-begrepet. Jeg synes at det er greit ønsker at kristendom skal være forbundet med med aggressiv motstand mot homofili, "brown nosing" av Israel og konstant hysterisk skriking over at de kristne "verdiene" forsvinner fra samfunnet. Dette gjør hverdagen både lettere og gøyere for den misjonerende ateist. Samtidig har jeg venner og bekjente som er såkalte sekulære kristne. Om jeg blir fornærmet av Ystebø og "Kristenfolket", så er det på vegne av disse.
Både Kristenfolk-bevegelsen og Nina Karin Monsens anmeldelse av den norske stat pga den nye ekteskapsloven, kan rett og slett sees som det siste krigsrop fra den siste mohikaner. Det var en periode hvor det kunne virke som om konservativ karismatisk kristendom skulle få reell politisk innflytelse i Norge, da Levende Ord var på sitt sterkeste. Men tiden har gått i fra dem som tror at de religiøse ideologiene har rett til å diktere det sekulære samfunnet.
Godt valg! Også til dere som skal stemme på Kirkevalget.
