NVE på jakt etter enda flere gratispenger

Nettleieutviklingen de siste 9 årene

Fra 1. januar 2010 skal det ikke lengre være tillatt med fellesmålinger og fellesinnkjøp av strøm for boligselskaper. Det foreslår NVE i en høring som har frist i disse dager.

Med felles innkjøp og måling av strøm har beboere i borettslag kunnet spare mye penger på nettleie de siste årene. Nettleien er delt i to, en del er avhengig av forbruk, og en del er fast. I et boligselskap med felles måling betaler beboerne kun den delen som er forbruksbasert, og så spleiser de på fastdelen. Et målepunkt, en nettleieavgift. I Bergensområdet er fastdelen kr 1650 per år, i Oslo kr 1000, i Stavanger opp til kr 1320 - og i Trondheim krever den lokale strømleverandøren kr 2175 per husholdning. Husstander som har fellesmåling slipper altså unna denne utgiften. Også i Trøndelag.

I et borettslag er det gjerne 50 – 200 boenheter. I Norge er det mer enn 6000 borettslag. Ikke alle har fellesmåling, men siden 2001 har det vært en jevn økning. Bare i Oslo er det i dag mer enn 850 boligselskap som har denne ordningen gjennom OBOS-avtalen. BKK skriver på sin side at 15% av alle borettslag i Norge har avtale om fellesmåling, og at disse reduserer de totale strømkostnadene med opp til 30%. Forbrukerne ønsker denne fordelen. Og da går altså kraftleverandørene og NVE glipp av forferdelig mye penger.

Og slik kan vi selvsagt ikke ha det? NVE forsøker selvsagt å sukre pillen. De viser blant annet til at hver enkelte husstand lettere kan velge kraftleverandør. Riktig nok har beboerne i et borettslag med fellesmåling måttet forholde seg til en leverandør. Men slik er det jo også med kabel-tv og ytre vedlikehold. Man kan som en juridisk enhet forhandle om en pris som gjør det langt rimeligere for hver enkelte beboer, enn hva man klarer som enslig forbruker. Pengene man kan spare på forskjellen i strømprisene til de ”vanligste” leverandørene, er dessuten langt mindre enn hva man sparer på å slippe nettleie.

Høringsnotatet fra NVA er også sendt ut til Forbrukerombudet. Vi får håpe at noen der kan fortelle NVA at dette forslaget slett ikke kommer forbrukerne til gode.

Full pedal utfor klippen igjen?

Hurra, finansrådgiveren din har funnet fram sykkelen igjen!

Media melder om friskmelding av økonomien. Kommentatorer forteller at markedsøkonomien er tilbake sterkere enn før. Dette er jo strengt tatt å sparke inn åpne dører. Selv i ”sosialistiske” Norge skal du lete lenge etter folk som mener at den markedsbestemte økonomi ikke er å foretrekke.

Alle vil ha valgmuligheter og alle vil ha mest mulig verdi for pengene. Men de fleste av oss mener likevel at en viss regulering av enkelte markedsplasser er nødvendig. Finanssektoren er en bransje som har vist at den ikke er til å stole på, når den får frie tøyler. Nå som det igjen går oppover på børsene, er det tydeligvis lett å glemme nedturen som fremdeles gir sterke etterdønninger i verdensøkonomien.

Skal vi komme oss på fote igjen, må den økonomiske veksten komme fra andre steder enn boligmarkedet og den lånebaserte finansnæringen. Det fine med økonomiske kriser er at nye foretningsmodeller dukker opp i kjølvannet. Og her er det kanskje igjen USA som vil sette premissene. Etter krisen tidlig på 90-tallet forsvant hundretusenvis av amerikanske jobber i industri og produksjonsnæringen. I stedet kom det en vekst innenfor service- og handelsnæringen. Og etter hvert dotcom-næringen. På slutten av 90-tallet gikk økonomien igjen på trynet, og det var bolig og finansrelaterte næringer som ble lokomotivene som fikk økonomien på plass igjen, og har var det full gass fram til 2008, da alt igjen falt i grus.

Etter tidligere nedturer har markedet fått lov å styre. Myndighetene i USA gjorde ikke noe for å stoppe utflaggingen av industri og produksjon på tidlig 90-tall. Det var heller ingen statlige redningsaksjoner overfor dotcom-bransjen i 2001. Men etter finansnæringens spektakulære tryning i 2008, pumpes det milliarder inn i foretningsgiganter som visst nok er ”too big to fail”. Dette hindrer at nye foretningsmodeller kan sørge for en ny naturlig vekst i økonomien. Man gir kunstig gjenoppliving til de som kjørte oss utfor stupet i første omgang, og det er dermed sannsynlig at vi i løpet relativt kort er på vei utfor igjen.

Media melder altså at boligprisene igjen øker. Men økonomijournalistene bør vokte seg for å tro at boligmarkedet er termometeret i økonomiens rektum. Høye boligpriser har aldri vært en indikasjon sunn økonomi. Det eneste dette indikerer er at nå har boligmeglerne og lånerådgiverne høye bonuser å se fram til igjen.

PS! En gåte: Vet du hva som er det verste tilfellet du kan ha av motstridende følelser?
Svar: Når du ser en finansrådgiver forsvinne utfor et høyt stup... på DIN nye sykkel.

Stakkars kraftselskapene

-Hjelp, vi har ikke råd til å bygge ut! På tide å øke nettleien igjen!

Kommunene Hardanger, Voss og Samnanger går glipp av 300-400 millioner kroner årlig, i følge BKK, melder Bergens Tidende. Grunnen er at det "ikke lønner seg" å bygge ut strømnettet. I følge BKK.

Konserndirektør Øivind Torkildsen og konsernsjef Atle Neteland i BKK mener at prislappen på 300 millioner kroner, ikke kan forsvares under dagens inntektssystem. Det Netaland og Torkildsen mener er naturligvis at forbrukerne igjen må betale enda mer i nettleie, slik at BKK selv ikke trenger å betale for en investering som er inntjent allerede etter et år. I følge BKK sine egne beregninger.

BKKs driftsresultat i første kvartal 2009 før skatt var 1.1 milliarder kroner. Og 1. april hadde BKK nesten 19 millarder kroner i totalkapital og 8 milliarder i egenkapital. Og fremdeles er Neteland ute med krokodilletårene og sutrer for økt nettleie.

http://rapport.bkk.no/2009_q/1_kvartal/delarsberetning/okonomiske-resultater/

Jeg synes det er bra at BKK tjener gode penger. Det er helt supert at BKK har en utrolig solid egenkapital. Men jeg synes de kan spare seg for den evinnelige sutringen over hvor vanskelig det er for dem å tjene penger med dagens inntektssystem. Det er ikke det! BKK renner bokstavlig talt over av "gratis penger". Derfor er det utidig av kraftselskapet å igjen kreve at det er kundene som skal betale for investeringene som vil gi BKK nye gigantinntekter.